Vi lever i en tid med frittflytende data, der enhver person med internettforbindelse har all informasjon i verden innen fingertuppene. Likevel, mens internett dramatisk har utvidet muligheten til å dele kunnskap, har det også gjort spørsmål om personvern mer kompliserte. Mange er med rette bekymret for at deres personlige informasjon blir stjålet eller sett på, inkludert bankkontoer, kredittkortinformasjon og nettleser- eller påloggingshistorikk.
Ikke bare er offentlige etater i stand til å spore individets bevegelser på nettet, men også selskaper, som bare har blitt dristigere i å bruke denne informasjonen til å målrette brukere med annonser. Brukerlisensavtaler, smarttelefonapper, smarte hjemmeassistenter og mange freemium-programmer har klausuler som gjør det mulig for selskaper å registrere og selge data om dine shoppinginnstillinger, nettleservaner og annen informasjon. Som ordtaket sier, "Bare fordi du er paranoid, betyr ikke det at noen ikke er ute etter å hente deg."
Det skal bemerkes at Tor kan brukes til å få tilgang til ulovlig innhold på Dark Web og Digital Trends tolererer ikke eller oppfordrer denne oppførselen.
Hvorfor internett ikke er så sikkert som du tror
I dette klimaet med datainnsamling og personvernhensyn har Tor-nettleseren blitt gjenstand for diskusjon og beryktelse. Som mange underjordiske fenomener på internett, er det dårlig forstått og innhyllet i den slags teknologisk mystikk som folk ofte tilskriver ting som hacking eller Bitcoin.
Tor er programvare som lar brukere surfe på nettet anonymt. Opprinnelig utviklet av Naval Research Lab på 1990-tallet, får løkroutere navnet sitt fra den løklignende lagdelingsteknikken som skjuler informasjon om brukeraktivitet og plassering. Kanskje ironisk nok mottok organisasjonen mesteparten av finansieringen fra grener av den amerikanske regjeringen i årevis, som fremdeles ser på Tor som et verktøy for å fremme demokrati i autoritære stater.
For å forstå hvordan Tor kan beskytte brukerens identitet når de surfer på internett, må vi diskutere internettets opprinnelse. På det mest grunnleggende er det en serie forbindelser mellom datamaskiner over store avstander. I begynnelsen var datamaskiner isolert og ikke i stand til å kommunisere med hverandre. Etter hvert som teknologien ble mer avansert, kunne ingeniører fysisk koble datamaskiner sammen og skape de første nettverkene.
Disse nettverkene krevde fortsatt at datamaskinene skulle være relativt nær hverandre, men fremskritt innen fiberoptiske aktiverte systemer for å koble seg på tvers av kontinenter, slik at internett kunne bli født. Med oppfinnelsen av Wi-Fi, satellittinternett og bærbare hotspots, er internett nå både mer tilgjengelig og mer sårbart enn noen gang før.
Noen PC-er inneholder dataene som er lagret på internett, inkludert nettsider som Google, som er kjent som servere. En enhet som brukes for å få tilgang til denne informasjonen, for eksempel en smarttelefon eller PC, er kjent som en klient. Overføringslinjene som kobler klienter til servere kommer i en rekke former, enten fiberoptiske kabler eller Wi-Fi, men de er alle tilkoblinger.
Selv om klienter initierer tilkoblinger for å få informasjon fra servere, går strømmen begge veier. Data som utveksles over internett kommer i pakker som inneholder informasjon om avsenderen og destinasjonen. Spesifikke enkeltpersoner og organisasjoner kan bruke disse dataene til å overvåke hvem som utfører ulovlige aktiviteter eller få tilgang til ulovlige data på internett, inkludert politibyråer, din internettleverandør og dine sosiale nettverk.
Det er ikke bare serveren som kan se disse dataene; webtrafikkanalyse er stor virksomhet, og mange organisasjoner, både private og offentlige, kan overvåke meldingene som flyter mellom klienter og servere. Selv et upretensiøst kaffebar Wi-Fi-nettverk eller et hotspot på flyplassen kan være en nettkriminell som håper å få tilgang til dataene dine og selge dem til høystbydende. Hvordan holder Tor da informasjonen din hemmelig?
Hvordan Tor har svaret på sikker surfing
Det er to kritiske aspekter ved ruting av løk. For det første består Tor-nettverket av frivillige som bruker datamaskinene sine som noder. Under normal surfing går informasjon over internett i pakker. Når en Tor-bruker besøker et nettsted, flytter imidlertid ikke pakkene deres direkte til den serveren. I stedet oppretter Tor en sti gjennom tilfeldig tildelte noder som pakken vil følge før de når serveren.
Det andre viktige aspektet ved ruting av løk er hvordan pakkene er konstruert. Vanligvis inkluderer pakker avsenderens adresse og destinasjonen, for eksempel snail mail. Når du bruker Tor, blir pakker i stedet pakket inn påfølgende lag som en hekkende dukke.
Når brukeren sender pakken, forteller topplaget at den skal gå til Ruter A, det første stoppet på kretsen. Når den er der, tar ruter A av det første laget. Neste lag instruerer ruter A om å sende pakken til ruter B.
Ruter A vet ikke det endelige målet, bare at pakken kom fra brukeren og gikk til B. Ruter B skreller av neste lag, og sender den nedover linjen til Ruter C, og denne prosessen fortsetter til meldingen når målet .
Ved hvert stopp vet noden bare det siste stedet pakken var og neste sted den vil være. Ingen node registrerer den komplette datastien, og heller ikke noen som observerer meldingen går ut, forutsatt at de tre første serverne dine er konfigurert riktig.
Hvordan få Tor
I tråd med de ideologiske målene med Tor-prosjektet, er Tor gratis å bruke. Bare last ned og installer nettleseren, som er en modifisert versjon av Firefox tilgjengelig for Windows, MacOS og Linux. For mobilsurfing er det en Android-app som heter Orbot.
Brukere bør merke seg at mens Tor-nettleseren er forhåndskonfigurert til å fungere riktig, kan brukere på nettverk med brannmurer eller andre sikkerhetssystemer oppleve problemer. Dessuten kan det å være uforsiktig når du surfer fortsatt kompromittere ens anonymitet. Tors nettsted har en omfattende liste over ting du må unngå å gjøre mens du bruker nettleseren, samt reparasjoner for eventuelle problemer som oppstår.
Hva er Deep Web, og hvordan lar Tor's skjulte tjenester deg tråle den?
Tor er verdifullt som et verktøy for å beskytte brukerens privatliv, men det er ikke den eneste nyttige funksjonen. Den andre, mer beryktede bruken av Tor er som en inngangsport til det mørke nettet, den store delen av nettet som ikke er indeksert av søkemotorer. Du har kanskje hørt begrepet Dark Web kastet rundt i populær diskurs, ofte i toner reservert for boogeymen og vanligvis av folk som ikke har mye førstehåndskunnskap.
Det er absolutt gyldige grunner til dette, men mye av det mørke nettet er relativt dagligdags. Den inneholder alle data som ikke er tilgjengelige gjennom et konvensjonelt nettlesersøk, som du kanskje blir overrasket over å lære er mye.
Å krysse internett er ikke ulikt å utforske havet. Som overflaten til verdenshavene, blir overflaten på internett kartlagt og lett tilgjengelig via Google-søk. Vi vet mer om månens overflate enn dypet av havene, hvis mange uoppdagede hemmeligheter ligger under overflaten og manøvrerer rundt de lysløse dypene. Hovedtyngden av internett (rundt 80%) består av sider som ukjente til og ikke er tilgjengelige for folk flest, låst og skjult bak passord og protokoller.
Tor tillater nettsider, som klienter, å beskytte anonymiteten deres ved å konfigurere en server for å få kontakt med klienter på et Tor-relé i mellom. Serveren trenger ikke oppgi IP-adressen, og brukeren trenger den ikke, i stedet for å bruke en løkadresse, en kode på 16 tegn som klienter angir i stedet for en tradisjonell URL.
De skjulte sidene i Tor-nettverket består av et av de mest berømte mørknettene, som bare er tilgjengelige via spesifikke protokoller. En setning som darknet fremkaller bilder av skyggefulle omganger, og ikke uten grunn. Noen av de mest bemerkelsesverdige skjulte nettstedene handler med ulovlige varer og tjenester, som Silk Road, som var et populært svartmarkedsdunknet som ble stengt av FBI i 2013.
Hvem bruker Tor, og hvorfor?
Anonymitet er Tor's brød og smør, og som sådan er det sannsynligvis umulig å få en nøyaktig oversikt over brukerbasen. Spesifikke trender blir imidlertid tydelige, og noen Tor-talsmenn er spesielt høylydte om deres grunner til å bruke tjenesten.
Tor har blitt populær blant journalister og aktivister i land som innfører begrensninger på borgerens internett og uttrykk. Land som Kina er kjent for å sensurere borgernes tilgang til nettet, og Tor gir en vei rundt denne kontrollen. For varslere gir Tor en trygg vei til å lekke informasjon til journalister.
Du vet kanskje ikke, men da Edward Snowden ga ut informasjon om NSAs PRISM-program til nyhetsorganisasjoner, gjorde han det via Tor. Man trenger ikke være aktivist, frihetskemper eller kriminell for å sette pris på Tor. Mange akademikere og vanlige borgere støtter Tor som et verktøy for å holde privatliv og ytringsfrihet i live i den digitale tidsalderen.
Til tross for Tor-prosjektets gode intensjoner, har Tor utviklet et dårlig rykte i den vanlige pressen, og ikke uten grunn. Akkurat som store byer kan tiltrekke seg en lurvete underliv, har veksten av Tor og dekselet den gir skapt et fristed for usmakelige personer og aktivitet. Når du har en gratis personvernleser som er lett å distribuere og tilbyr brukere både støtte- og fellesskapsfora, er det ingen overraskelse at noen av disse fellesskapene dannes rundt ugyldige emner.
For å være rettferdig er det bekymringsfullt at Tor lar slike samfunn vokse. Det er imidlertid viktig å merke seg at kriminell aktivitet på Tor er en konsekvens av prosjektets forpliktelse til ytringsfrihet og ikke et mål. Som med mange ting som både er fordelaktige og farlige, er ikke bruk av Tor iboende god eller dårlig, men hvordan du velger å implementere den.
Hva er Tors begrensninger, farer og generelle sikkerhet?
Selv om Tor er nyttig for å surfe anonymt på nettet, er det ikke uten problemer. Naturligvis har dette trukket oppmerksomhet fra regjeringsorganisasjoner som NSA og FBI, som anser Tor som et mål av spesiell interesse.
Mens Tor-nettverket er sikkert mot trafikkanalyse, er Tor en modifisert versjon av Firefox og sårbar for angrep og utnyttelser som alle andre nettlesere. Ved å infisere andres datamaskin med skadelig programvare, kan myndigheter og nettkriminelle spore nettleseraktiviteter, logge tastetrykk, kopiere webkamera og overvåkingsopptak, og til og med få tilgang til og kontrollere Internett-tilkoblede enheter.
Bare å bruke Tor kan gjøre et til et attraktivt mål for regjeringen, selv om du bare bruker det til juridiske formål. Lekkede NSA-dokumenter har avslørt at de først og fremst fokuserer på “dumme brukere”, aka Tor-brukere med liten kunnskap om internett-sikkerhet som NSA kan bruke for å få fotfeste i Tor-nettverket. Gitt tilgang til nok noder, kunne NSA (eller noen andre) observere pakker som reiser og kaster lag og rekonstruerer banen dataene reiste.
Det er ingen måte å være helt sikker på internett, og Tor endrer ikke dette. Ved å ta rimelige forholdsregler er det mulig å minimere risikoen ved å surfe med Tor, som å bruke TorCheck-nettstedet for å kontrollere at forbindelsen din til Tor er sikker. Du kan også innlemme et virtuelt privat nettverk eller VPN for å gi ekstra sikkerhet for dine digitale aktiviteter.
En viktig advarsel å huske er at Tor ikke kan beskytte personlig informasjon som du skriver inn i et skjema, så du vil være ansvarlig for å beskytte ditt eget personvern der. Som sådan er det et omfattende fellesskaps-Wiki for "Torifying" apper og programvare for å oppnå nettopp det.
Brukere bør deaktivere skript og plugins som Adobe Flash, som kan fungere uavhengig av nettleserinnstillinger og til og med overføre brukerdata. Torrenting, en fildelingsprosess der flere personer laster ned forskjellige deler av en fil, som deler bitene de allerede har lastet ned til dataene er fullstendige, er også noe du må unngå når du bruker Tor. Siden Torrent kringkaster IP-adressen din til den du deler med, blir ruting av løk ubrukelig.
Hvis du blar gjennom Tors skjulte servere eller anonyme servere, bør du være forsiktig med tingene du klikker på. Mens mange sider er sosialt akseptable eller i det minste lovlige, for eksempel nettsteder for varslere eller Bitcoin-utvekslinger, er andre tilfluktssteder for forstyrrende, til og med kriminell oppførsel. Forsiden av mørket hjelper både opprørere og monstre, og til og med naivt å snuble på en webside som inneholder ulovlig innhold kan føre til juridiske problemer. For å sitere noen med sitt eget berømte og kontroversielle rykte, “Den som kjemper med monstre, kan passe på at han ikke blir et monster. Og hvis du ser lenge inn i en avgrunn, ser avgrunnen også inn i deg. ”
