justbrother / Pixabay Hvis du ble spurt om hvilke dialekter Sean Bean, Maggie Smith, Kate Winslet, Tom Hardy eller Daleks snakker, og svaret ditt er "britisk", har du litt lekser å gjøre. Men ikke føl deg dårlig: En British Airways-undersøkelse fant at få amerikanere kan gjenkjenne forskjellige engelske aksenter, og briter er like skyldige når det gjelder amerikansk engelsk. (Vi har ikke engang berørt australiere, men vi lar Qantas gjennomføre den undersøkelsen.)
Av 1000 amerikanere og 1000 briter konkluderte toppfunnene med at 23 prosent av stemmene, fant amerikanerne at Glaswegian eller Glasgow aksent var den mest sexy av de britiske øyer, men også den vanskeligste å forstå. På andreplass var 16 prosent av stemmene Cockney. Den mest forståelige aksenten var Geordie, eller Newcastle, mens Essex var minst gjenkjennelig. Når det gjelder britiske kjendiser, var det ingen tvil om at den mest populære britiske aksenten blant amerikanere ville være Sean Connery, og innbrakte 36 prosent av stemmene, etterfulgt av Hugh Grant og Keira Knightly på henholdsvis 17 prosent og 12 prosent.
På den annen side, blant amerikanske aksenter, ble Morgan Freemans rangert høyest blant briter, med mer enn 23 prosent av stemmene, fulgt av Dolly Parton med 10 prosent og Reese Witherspoon med 6 prosent.
Da han ble bedt om å gjette forskjellen mellom aksenter, mente 29 prosent av briterne at Georgia-aksenten var texansk. New York-aksenten ble korrekt identifisert mest, med 26 prosent. Amerikanere tok feil av den norske aksenten for Scouse, og en av fire identifiserte feilaktig den mancuniske aksenten som en Cockney- eller London-aksent.
Studien ba også amerikanere og briter om å bestemme bestemte steder. Bare to av fem amerikanere kunne finne London på et kart, og bare en av fem briter kunne identifisere New York. Amerikanere trodde også at Bristol var i Nord-Irland, men kunne vellykket påpeke Liverpool. Ved å identifisere bestemte stater var briter mer vellykkede: 60 prosent lokaliserte riktig både California og Florida og 73 prosent lokaliserte Texas.
Til tross for at de snakker det samme språket, er det åpenbart at amerikanere og briter har problemer med å gjenkjenne opprinnelsen til dialektene deres (British Airways anbefaler at amerikanere kan ta en flytur over dammen for å pusse opp på engelsk - de frekke briterne). Men det er ikke bare mennesker - dialekter er også en utfordring for programvare for stemmegjenkjenning, spesielt når det gjelder å tyde toner. Da Apples Siri ble introdusert i 2011, ble det rapportert at den ikke kunne forstå noen skotske brukere.
I følge en CBC-rapport er kringkastingsopptak og transkripsjoner det som brukes til å trene stemmegjenkjenningssystemer, slik at "de kan ha en skjevhet mot visse aksenter."
"Det er ikke slik at en aksent er vanskeligere enn en annen," sier Marsal Gavaldà, en stemmegjenkjenningsekspert ved Yik Yak, til CBC. Nøyaktigheten varierer mye fra høyttaler til høyttaler. Det er visse segmenter - barn, eldre eller personer med aksent - hvis anerkjennelsesgrad er veldig lav eller mye lavere enn resten av befolkningen. ”
Men selskaper som bruker stemmegjenkjenning, jobber med å forbedre teknologien, eller i det minste finne en løsning rundt den. For eksempel, for det Nuance-baserte Sync-systemet, reiste Ford-forskere over USA, Europa og Asia for å samle så mange aksenter som mulig for å utvikle datamaskinens akustiske modeller for ikke bare engelsk, men også tysk, mandarin, fransk og spansk. For reisende kan verktøy som Google Translate være nyttige for å hjelpe folk med å komme seg rundt - forutsatt at programvaren kan forstå høyttaleren. Gavaldà forteller CBC at dette er avgjørende for at slike systemer skal bli allment akseptert av mainstream.
"Hvis det er visse deler av befolkningen som ikke er godt forstått, vil de ha mindre tilgang," sier Gavaldà. "Det er mindre sannsynlig at de bruker og drar fordel av disse systemene."
